Mathias 31 år
Da Mathias var elleve år, fikk han vite at han hadde CVID, vanlig variabel immunsvikt. Da hadde han vendt seg til å nesten alltid være syk.
- Jeg hadde feber, var snørrete og hadde vondt i halsen. Det setter seg jo ofte i luftveiene. Jeg var mye hjemme fra skolen. Jeg gikk glipp av masse. Det var kjempeslitsomt, husker jeg. Jeg orket ikke være med og leke.
Mindre infeksjoner og feber var hverdagen for Mathias. Iblant ble han syk på ordentlig. Han husker ikke hvor mange ørebetennelser han har hatt.
- Det var én gang i måneden i enkelte perioder. Lungebetennelse hadde jeg også ofte, forteller han.
Selv om det er lenge siden og han ikke husker så godt, beskriver han tiden før han fikk diagnosen som slitsom. Men da han fylte 11 år ble situasjonen forandret.
Mathias fikk komme til et sykehus. Han fikk ligge en uke på infeksjonsavdelingen. Det ble det tatt prøver, og til slutt kunne man konstatere at han led av CVID, vanlig variabel immunsvikt.
- Jeg husker at det føltes godt å få et svar på hvorfor jeg var syk så ofte, forteller han.
Det er likevel ingen selvfølgelighet at CVID oppdages så tidlig. Mange som har sykdommen, får diagnosen i voksen alder. For Mathias sin del var det foreldrene hans som sto på og passet på at han fikk komme til infeksjonsavdelingen.
- De var store pådrivere. De ville vite hvorfor jeg hadde det slik jeg hadde det, forteller han.
Siden da har Matias fått medisin. I dag slipper han de alvorligste infeksjonene.
- Ørebetennelse har jeg for eksempel ikke lenger, forteller Mathias.
Derimot hender det at han får infeksjoner, og enkelte uker er han trøtt og må hvile mye.
Han tar medisinen to ganger i uken. Andre tar den sjeldnere. Det tar opptil et par timer.
- Selvfølgelig er man litt låst da, men jeg pleier å sette meg foran datamaskinen eller se en eller annen film. Iblant er det faktisk godt å ikke kunne springe rundt, sier Mathias.
Ellers forsøker han å leve et så normalt liv som han kan.
- Når jeg orker, gjør jeg så mye jeg bare kan, sier han.
I dag er Mathias drøyt 30 år og driver en gård sammen med familien sin. Han vil ikke at sykdommen skal få styre livet hans. Men det finnes noen hensyn han må ta.
- Jeg kunne nok aldri ha jobbet i en barnehage, sier han.
Men han legger vekt på at man må gjøre det man trives med.
Selv forsøker han å holde seg aktiv.
- Frisk luft er en enkel medisin, sier han. Prøv å være ute så mye som mulig. Det er mitt råd.
