Vaksine mot meningokokker
Om meningokokkinfeksjon (epidemisk hjernebetennelse)
De fleste sykdomstilfellene i Norge er sporadiske, og i Norge får under hundre personer denne sykdommen hvert år. I de senere årene har det vært rapportert om større utbrudd av meningokokksykdom, blant annet fra Sentral-Afrika, det såkalte "meningittbeltet".
Forårsakende mikroorganismer, smitteveier og smittespredning
Meningokokken Neisseria meningitidis er en bakterie som påvises ganske ofte i svelget, også hos helt friske personer. Det finnes flere forskjellige grupper (A, B, C, Y og W). Ken et svært lite antall av de smittede blir altså syke.
Bakterien smitter kun mennesker. Smittestoffene spres gjennom nærkontakt, som regels om luftbåren dråpesmitte til de øvre luftveiene. Selv om det er mange som eksponeres og også blir smittebærere rundt tilfeller av meningokokksykdom, er det likevel uvanlig med kliniske sekundærtilfeller som kan kobles direkte til indekspasienten.
Inkubasjonstiden hos dem som blir syke, er 2-3 døgn.
Symptomer, komplikasjoner, behandling og diagnostikk
Meningokokksykdommen er en akutt innsettende febersykdom som pleier å gi hjernehinnebetennelse med kraftig hodepine, oppkast og nakkestivhet. Pasienten er ofte omtåket og forvirret, og sykdommen kan i alvorlige tilfeller føre til bevisstløshet. Den mest alvorlige formen kjennetegnes av blodforgiftning (sepsis) med hudblødninger og synkende blodtrykk. Disse pasientene må umiddelbart behandles på sykehus.
Bakterien er følsom for antibiotika. Etter gjennomgått behandling blir de fleste friske, men pasienter som har hatt kraftig hjernehinnebetennelsen, kan av og til få vedvarende skader på hjerne og nervesystem. Også andre organer kan skades. Diagnose stilles som regel gjennom bakteriedyrking, og bakteriene påvises som regel fra blod eller ryggmargsvæske. En annen mulighet til diagnostikk, er påvisning av bakterie-DAN med PCR-teknikk.
Allment forebyggende tiltak
Det finnes vaksine som beskytter mot meningokokker i gruppene A, C, Y og W-135. Den gis fremfor alt ved reise til områder med pågående høy sykelighet/epidemi. Den har likevel en relativt kort beskyttelseseffekt. Det er kun mot gruppe C at det finnes vaksine som gir en mer langvarig beskyttelse. I Norge er de fleste som blir syke, smittet av meningokokker i gruppe B. Mot disse finnes det ennå ikke noen effektiv vaksine.
Tiltak ved tilfeller og/eller utbrudd
Meningokokkinfeksjon er i henhold til smittevernloven en meldepliktig sykdom, og alle tilfeller meldes til smittevernlegen i landstinget og Smittskyddsinstitutet (SMI).
Avhengig av sykdommens alvorlige konsekvenser bør smittevernlegen kontaktes via telefon ved tilfeller av meningokokksykdom.
- Personer som har vært i nær kontakt med den smittede, hovedsakelig familiemedlemmer, gis ofte antibiotika forebyggende for å forhindre smitte. I spesielle tilfeller (f.eks. ved deltakelse på leirer, militærforlegning) kan ytterligere personer gis antibiotika forebyggende. Vaksinasjon kan også bli aktuelt.
- Personer som har vært i kontakt med pasienten i den siste uken, må være oppmerksomme på symptomer på meningokokkinfeksjon. Ved feber og/eller forkjølelsessymptomer eller tegn på "mageinfluensa" bør man omgående oppsøke lege.
