Infeksjon og immunsvikt
Hva er immunglobuliner?
Antistoffer er en del av kroppens immunforsvar. Deres viktigste oppgave er å oppdage smittestoffer. Smittestoffene kan være bakterier, virus, mark, parasitter eller sopp.
Antistoffer er proteiner som ser omtrent ut som en kreps med to klør. De har evne til å binde seg til smittestoffets overflatemolekyler, antigener, og gjøre det lettere for hvite blodceller å bekjempe smittestoffet. I unntakstilfeller kan antistoffene vende seg mot sin egen kropp. De forvandles da fra venn til fiende. Antistoffene kan for eksempel binde seg til nervetråder. Følgen kan bli en sykdomstilstand som for eksempel forårsaker svekkede muskler, prikking i fingrende eller dovning i føttene.
Antistoffer, i utvunnet format, har lenge vært brukt til medisinsk behandling. De kalles da immunglobuliner (eller gammaglobuliner). Legemiddelet framstilles fra friske personers blodplasma. Det trengs et stort antall blodgivere for å fremstille immunglobulin. Personene som gir blodplasma, må være helt friske, og blodplasmaen må testes nøye.
Gjennom renseprosesser får man et konsentrat som for det meste består av immunglobulin G. Det kan også inneholde spor av immunglobulin A og immunglobulin M. Produksjonsprosessen er avansert og tidkrevende. Det tar cirka 9 måneder å produsere en dose immunglobulin.
Immunglobuliner som legemiddel
Legemidler som inneholder immunglobuliner, gis til pasienter som har immunmangel eller autoimmune sykdommer. Pasienter som har immunmangel-
sykdommer, har ofte for lave nivåer av antistoffer i kroppen. Under behandlingen fylles det på med antistoffer, slik at pasienten blir mer motstandsdyktig mot infeksjoner. Immunglobulin i høye doser har vist seg å ha en stabiliserende effekt på immunforsvaret vårt.
Immunglobulinbehandling kan gis på tre forskjellige måter: intravenøst (i et blodkar), subkutant (i underhudsfettet) eller intramuskulært (i en muskel), noe som er mindre vanlig i dag.
Subkutan immunglobulinbehandling (SCIG)
Subkutan (infusjon i underhudsfettet) immunglobulinbehandling gir en mulighet for hjemmebehandling. .
Intravenøs immunglobulinbehandling (IVIG)
I dag brukes intravenøs immunglobulinbehandling fremfor alt til personer med autoimmune sykdommer. Det krever høye doser av immunglobulin, noe som kun er mulig å få intravenøst.
Infeksjon og immunmangel
Immunglobulinbehandling av pasienter med både primær og sekundær immunmangel gis for å erstatte den mangelen på antistoffer som disse pasientene har, for slik å minske antallet infeksjoner.
Primær immunmangel
Immunmangel er en sykdom som er forårsaket av at noe i immunforsvaret mangler eller ikke fungerer. Kroppen har vanskeligere for å stå imot og bekjempe smittestoffene.
Uten behandling kan primær immunmangel innebære tilbakevendende infeksjoner og et stort antall penicillinkurer per år. Enkelte personer med primær immunmangel er så godt som helt friske, og får aldri vite at de har en immunmangelsykdom.
Primær immunmangel skyldes at kroppen har vanskelig for å produsere antistoffer. De vanligste formene av primær immunmangel er IgA-mangel og IgG-subklassemangel.
Sekundær immunmangel
Immunmangel kan også være sekundær. Da er det en annen, bakenforliggende årsak som hemmer immunforsvaret, for eksempel HIV, brannskader, nyre- og tarmsykdommer.
Autoimmune sykdommer
Formålet med immunglobulinbehandling ved autoimmune sykdommer er å fremme en immunmodulering, det vil si en forandring av vårt eget immunforsvar.
Nevrologi og Guillain-Barrés syndrom (GBS)
Guillain-Barrés syndrom (GBS) er en akutt inflammatorisk sykdom. Sykdommen kjennetegnes av raskt økende muskelsvakhet. GBS forårsakes av antistoffer som angriper perifere nervetråder. Det vil si nerver utenfor hjerne og ryggmarg. Slik sett er GBS også en nevrologisk sykdom. Når antistoffer bindes til nervetråder, brytes et lag av isolerende fett (myelin) ned. Konsekvensen er at det blir vanskeligere for nervesignalene å nå frem. Iblant når signalene ikke frem i det hele tatt. Det er dette som forårsaker påvirkning på muskelstyrke og følelser.
GBS kan oppstå ved at noe går galt i kroppens immunforsvar. To av tre personer som rammes av GBS, har rapportert at de har hatt en infeksjon rett før de ble syke.
Det er vanlige infeksjoner i hals, luftrør, mage og urinveier som kan oppstå før GBS. Sykdommen kan også utløses av vaksinasjoner og enkelte medisiner.
Kawasakis sykdom
Kawasakis sykdom er en betennelse i blodkarene som kan ramme stort sett alle arterier, inkludert aorta. Sykdommen rammer fremfor alt barn.
Kawasakis sykdom er en autoimmun sykdom som påvirker mange organer inkludert hud, lymfekjertler og blodkar. Det alvorligste er påvirkning på hjertet.
Hematologi og idiopatisk trombocytopen purpura (ITP)
ITP er en sykdom som innebærer at antallet trombocytter (blodplater) synker til et så lavt nivå at det oppstår blødninger. Vanligvis finnes 150-400 milliarder trombocytter per liter blod. Ved ITP synker konsentrasjonen til 5-10 prosent av den normale konsentrasjonen.
Det finnes både en akutt og en kronisk variant av ITP. Den kroniske varianten defineres av at antallet trombocytter er mindre enn 150 milliarder i over seks måneder.
ITP er en autoimmun sykdom. Det er antistoffer som ødelegger trombocyttene, og det lave antallet trombocytter øker risikoen for blødninger.
